Hvordan bestemmes kredittscore og rentefastsettelse

Vi ser ofte annonsører som i media fremmer lån og refinansiering innenfor et gitt prosentintervall og med noen illustrerende regnestykker. Selv om renten i eksempelet er av en viss prosent, betyr ikke det at dette nødvendigvis blir renten for alle dem som søker om lån eller refinansiering. Når disse aktørene mottar en lånesøknad vil det bli gjort kredittvurderinger med scoringsmodeller fra ulike kredittratingbyråer. Disse scoringsmodellene brukes som supplement til egne kredittscoringssystemer hos långiverne.

Hvordan beregnes lånerenten i privatmarkedet?

Kari og Ola søker på det samme lånet. Kari har 700 i kredittscore og er i klassen «høy kredittverdighet», og Ola har 600 i kredittscore og er i klassen «kredittverdig», Kari får kr. 80 000,- i kreditt til en rente på 10%, mens Ola får kr. 15 000 i kreditt til en rente på 25%.

La oss se nærmere på eksempelet over, og i tillegg si at de har lik inntekt. Hvorfor får Ola tilgang til betraktelig mindre kreditt? Og hvorfor må han betale adskillig mer for denne kreditten?

Banken prosesserer Kari gjennom systemet, i prosessen innhentes det data fra Eiendomsregisteret (Kartverket), Motorvognregisteret, Skatteetaten, Løsøreregisteret, Inkassoselskaper, Gjeldsregister og Rolleinformasjon m.m.

Banken ser at Kari har stabil fast inntekt, hun blir lønnet som fast ansatt hos en arbeidsgiver, hun har ingen pantstillelser på hverken hus eller bil, hun har ikke brukt av midler på eksisterende kredittkort, hun har ingen inkassosaker og er formuende.

Banken gjør det samme søket på Ola. Ola har de siste årene hatt en varierende inntekt, han er eier og styremedlem i et foretak, som etter regnskapstallene og revisoranmerkninger det siste året trenger tilgang på frisk kapital og han har brukt maksgrensen på to kredittkort. I Kartverket ser vi at en annen bank har pant i boligen som sikkerhet for et boliglån, og den samme banken har også pant i en motorvogn. Det å innvilge et lån til Ola betyr en høyere risiko for banken enn for Kari, og Ola må derfor betale mer. Han får også et mindre kredittbeløp siden han allerede har begynt å bruke av den utregnede kredittgrensen via andre kredittkort.

Hvordan beregnes lånerenten i bedriftsmarkedet?

I eksempelet over var det banken som skulle låne ut penger til privatpersoner med bruk av kredittsjekkingsverktøy som supplement til egne interne kredittmodeller. Her følger et nytt eksempel, denne gangen fra bedriftsmarkedet:

Bedrift A benytter seg av gratis tilgjengelige regnskapstall i sin bedømmelse, mens bedrift B benytter seg av en betalt tilgang hos et kredittopplysningsbyrå. Bedrift C er den potensielle kunden.

Bedrift A søker opp den potensielle kunden på gratistjenesten og her kommer følgende nøkkelopplysninger pr 31.12 fra foregående år frem:

• Omsetning 60.000.000
• Resultat 7.000.000
• Egenkapital 9.000.000

Bedrift C ønsker å kjøpe varer for 1.500.000, og Bedrift A innvilger på bakgrunn av sterke historiske regnskapstall kreditt i form av at bedrift C forsyner seg av varer, for så å få tilsendt en faktura med forfall 14 dager etterpå.

Bedrift B søker opp den potensielle kunden i sitt system via et kredittvurderingsbyrå, bedriften finner nøyaktig samme regnskapstall, men den finner også en uttømmende liste over inkassosaker og utleggsforretninger til en verdi av 3.000.000, som har oppstått først etter at det siste årsregnskapet ble innlevert. Her ligger det også et varsel om tvangsoppløsning på grunn av at styrelederen har fratrådt sitt verv.

Ratingbyrået anbefaler 0 i kredittlimit, og selskapet befinner seg i sonen «Kreditt frarådes».

Bedrift B avslår anmodningen om at Bedrift C kan hente ut varer på lageret til en verdi av 1.500.000, mot at faktura med forfall om 14 dager skal bli sendt. Bedrift B ber om forskuddsbetaling på hele dette beløpet.

Selv om både gratistjenesten og kredittvurderingsbyrået ikke nødvendigvis sitter med ferske tall, så ble dette to helt forskjellige utfall.